Knockouts

"Jeg sitter så nært på kampen mellom kvinnene, at jeg nesten kjenner pusten og ser lys som brytes i det støv virvles opp. Dette er energiutfoldelse på bristepunktet, samtidig som det er estetisk til fingerspissene. Knyttnever beveger seg i luften i langsom fart og presser seg nærmest kjærlig inn i forvridde ansikter. De forsøker ikke å skape en illusjon om at slagene virkelig treffer og er vonde. Konseptet synes å være å vise det estetiske ved kampsporten, og en tar seg i å tenke på teaterhistorien. Brecht og andre var inspirert av boksekamper og skuespillerne ble trent i kroppsbeherskelse i workshops hvor graden av energi kunne bli studert som bevegelse i tid eller bevegelse i rom."

Knut Ove Arntzen i Norsk Shakespeare

​

"Sekvensene inneholder koreograferte bevegelsesmønstre, samtidig virker det som det er et element av tilfeldighet og kamp mellom utøverne. Med andre ord hersker det en usikkerhet for meg som tilskuer rundt hvor mye som er avtalt og hvor mye som improviseres. Særtrekkene og logikken i slagene, fotarbeidet og brytingen på gulvet blir klarere for meg gjennom de stadige repetisjonene. På den måten blir forestillingen nærmest en nærstudie av MMA der hver eneste isolerte bevegelse får et eget konsentrert fokus. Det fine med å ta kampsporten inn i scenerommet er at varigheten og intensiteten i øyeblikkene kan strekkes og tøyes slik at opplevelsen av tid blir en helt annen enn i en ekte kamp. Etter hvert faller jeg inn i rytmen til musikken og kroppene, og mens jeg suges inn i kampuniverset kjennes det som om tiden stopper opp når den ene utøveren låser den andre fast med beina på gulvet mens de bryter og puster tungt. Jeg ser ikke ansiktene, og det er som om menneskene forsvinner: Isteden er det den rå og grunnleggende kraften i kroppene som kjemper mot hverandre som blir synlig."

Judith Dybendal i Scenekunst